Fantastisk, Hellstrøm!

Gi den mannen en fortjenestemedalje for den jobben han gjør for å få folk mer bevisst på eget kosthold og vise hvor enkelt og godt det er å lage mat selv. Det var en fryd å se første episode av årets sesong av «Hellstrøm rydder opp hjemme» som går på TV3 på søndager fremover.

Vi er offere for industriens halvfabrikata og ferdigmat som skal løse tidsklemmen vår. Matlaging presenteres av industrien som ikke viktig. Noe vi ikke trenger å sette av tid til. Og hva et det da som skjer? Vi mister kontrollen over hva vi faktisk får i oss og mange av oss er ikke en gang i stand til å lage en enkel middagsrett fra grunnen.


Foto: TV3.no

Som debatten på Litteraturhuset viste forrige uke og som Forbrukerrådet har påpekt i en rapport, er det langt fra slik at alle produsenter opptrer ærlig i forhold til å opplyse om hva produktene de selger egentlig inneholder. Det pyntes mye på ord og emballasje. Det er dessverre ikke slik at produsentene nødvendigvis ønsker det beste for helsen vår, men det beste for egen lommebok. Med billige ingredienser blir det lettere for dem å tjene penger. Enkelt og greit.

Vi læres opp til å tro det er prisen som er viktigst når vi handler mat. Men er det ikke egentlig kvaliteten som er viktig? Og at vi faktisk får det vi leser på emballasjen at vi kjøper. Når kalkunfilet inneholder 30 % høne føler jeg meg lurt som forbruker. Ikke det at høne nødvendigvis smaker vondt, men når jeg kjøper kalkunfilet regner jeg med de har skåret tynne skiver av en kalkun og ikke blandet inn høne. Men å skrive kalkun- og hønefilet selger ikke like bra?

Pris er selvsagt ikke uvesentlig, men hva med matgleden? Hvor blir det av den når alt bare skal være billigst mulig? Når vi ikke lenger vet hva vi spiser. Mat og måltider er nytelse, ikke et nødvendig onde. Det er mye man kan lage hjemme uten at det koster mer enn ferdigmat. Ikke tar det lengre tid en gang.

Ta tilbake tiden til matlaging. Prøv gjerne Hellstrøm sine oppskrifter her. Begynn i det små hvis du ikke har laget så mye mat før. Opplev mestring og glede over å skape og utvid i eget tempo. Til slutt mestrer du alle dagens måltider på en bevisst måte hvor du har skapt akkurat det kostholdet du ønsker å ha – med ekte matglede !

Camilla

Mens lasagnen steker….

På fredag hadde jeg det gøy mens lasagnen stod i ovnen. Med bokstav-utstikkere og agurk danderte jeg tallerknene før jeg dekket på:

Image

Foto: camillaandersen

Det tar ikke lang tid – og det var i alle høyeste grad verdt det – alle ble så glade da de satte seg til bords 🙂 Slike utstikkere – eller små kakeformer – kan også brukes til å stikke ut figurer i matpakken. Bruk fiskepudding, melon, ost, skinke eller hva du måtte komme på.

Sånn en gang i blant når man har litt tid til overs ♥

En helsetrussel å fylle bensin

Jeg håper det er kunnskapsløshet og ikke ondskap som er årsaken til disse tilbudene hos Shell. Hvor enn jeg snudde meg hang det tilbud som ikke akkurat fremmer et godt kosthold. La oss ta en nærmere titt på tilbudene og hva de egentlig representerer:


Foto: camilla andersen

Har alle i bilen noe å kose seg med? En halv liter cola og en snickers. Det er 533 kcal og 84 g tilsatt sukker. Jeg gir meg over. Det tilsvarer like mange kcal som en god middag. Med 500 kcal ekstra hver dag vil du legge på deg 0.5 kilo i uken. Mengden tilsatt sukker i dette tilbudet er langt over gjennomsnittlig maks anbefalt daglig inntak av sukker (50 g).


Foto: camilla andersen

Det er ikke gøy med boller lenger. Fantasien har ingen ende i hva man kan tilsette boller. Smash er det nye nå. Og her får du 5 boller til 42 kr. Jeg har ikke fått tak i næringsinnholdet for denne bollen enda, men tar jeg utgangspunkt i daimbollen som har 15.6 g tilsatt sukker per stk, er det ikke usannsynlig at du får i deg rundt 78 g tilsatt sukker ved å spise alle 5 selv. Antall kcal vil ligge på ca 290 per stk (tall fra Daimbolle). Altså fyller posen med 5 boller hele 1450 kcal !!!!!
Vær forsiktig om du faller for dette tilbudet. Mitt råd er å kjøpe en bolle. Tilgjengelighet skaper forbruk. Spar heller kalorier enn penger.


Foto: camilla andersen

Og hva med å vaske bilen og få en kroneis på kjøpet. En kroneis inneholder 20 g tilsatt sukker og 210 kcal. Kalorier du egentlig ikke hadde tenkt å spise når du dro for å vaske bilen, eller? Vær obs på slike «hyggelige» tilbud og spør kroppen din hva den syns før du kaster deg over.


Foto: camilla andersen

To grillpølser i brød for prisen av en. Nå har jeg ikke tall for akkurat disse, men en stor grillpølse fra Gilde inneholder 250 kcal per stk. Et pølsebrød tilsvarende de man kjøper ute gir 170 kcal per stk. Ja, da summerer vi til 840 kcal for to pølser til prisen av 1. Dette er ALT for mye å spise på en gang – og alt for mange kcal i forhold til hva du får igjen for dem i form av ulike næringsstoffer kroppen trenger.
Så er det brusen. 4 dl til 12 kr. Det er 170 kcal på toppen av pølse-kaloriene. Og 44 g tilsatt sukker. Jeg hører kropppen ynke seg bare av tanken.

Bare for å sette tallene litt i perspektiv:
En vanlig kvinne som ikke trener har behov for 1800-2000 kcal om dagen. En mann ligger på 2300-2500 kcal. Dette varierer selvsagt, men disse tallene er i alle fall en pekepinn og viser hvor mye tilbudene utgjør i forhold til hva en kropp er i stand til å forbrenne på en dag. Og gjett hvor det blir liggende det den ikke greier å forbrenne!?!

Når det gjelder tilsatt sukker bør man holde inntaket så lavt som mulig – særlig i hverdagene. Anbefalingen er at maks 10 % av dagsbhovet for kcal bør komme fra tilsatt sukker per dag. Det tilsvarer ca 50 g tilsatt sukker (beregnet utfra 2000 kcal). En halv liter brus fyller altså hele grensen for maks anbefalt daglig sukkerinntak for en voksen person.

Som forbruker må vi lære oss å lese disse tilbudene for å kunne forsvare oss mot dem.
For meg er det viktigste at du tar et bevisst valg om hva du ønsker å fylle kroppen med.

Ikke spis boller i blinde!

Bolletest i dagens VG. Men næringsinnholdet er det ikke sagt et ord om.

Det var trist å lese forsiden på VG i dag hvor «De beste bollene» er kåret i en bolletest. Et panel har smakt seg gjennom boller fra Shell, Statoil, Narvesen, Deli De Luca, YX og Esso og kåret bollen som smaker best. En helt unødvendig test som oppfordrer til å spise boller i blinde uten å vite hva du egentlig får i deg.

En bolletest som avslører de største bollene med mest sukker og flest kalorier ville vært mye mer nyttig når vi vet at boller har blitt hverdagsmat for mange. Boller er ikke mat og burde ikke spises i hverdagen. Skrekkelig at det er lov å samle dem i poser og dumpe prisen på dem slik at vi forbrukere føler vi kan unne oss dem med god samvittighet.

Vi må forsvare oss mot handelens bollepress.

Image

Alt er så stort nå for tiden…

Min drømmeverden for barn inneholder små enheter av den maten man ikke burde spise for mye av. Tenk deg små pølser med små, grove pølsebrød, akkurat slik Rema 1000 har små hamburgere (sliders) med små grove hamburgerbrød.

Og små flasker med drikke slik at man ved en ekstra anledning kan sende med barnet 2 dl istedet for 5. Og da snakker jeg ikke om Kuli og Kjeft som finnes på markedet i dag som har for mye sukker i seg, men en fornuftig blanding av juice og vann/kullsyreholdig vann – uten tilsatt sukker. I akkurat passe stor forpakning. Brus skulle ikke vært tema.

Iskremene skulle vært akkurat passe små til at en barnemage kunne spise den og de skulle finnes i isdisken og ikke bare i multipack.

For ikke å snakke om når vi skal ha med barna på kafe. Bollene er så store! Tenk deg kafeen «smått er godt». Med passe små boller, små søte kanelsnurrer og små skolebrød. Det hadde jo også vært bra for alle som unner seg noe søtt til kaffen i ny og ne.

Sjokolader skulle kommet i små enheter, akkurat som melkesjokoladen på 24 g. Og det hadde ikke bare vært barn som hadde hatt godt av mindre enheter….

Det skulle finnes smakfulle kjeks med morsomme tegninger på som ikke hadde mye tilsatt sukker og kakestykker skulle skjæres akkurat passe store til en barnemage. Det finnes små muffinsformer man gjerne kan bruke. Det er bare det at de ser så mye bedre ut i de store formene?

Godteriposene skulle ikke vært de store posene, men de søte kremmerhusene, hvor du får plass til mer enn nok.

Hvis vi fokuserer litt mer på mengdene og reduserer sukkerinntaket til barna på den måten i første omgang tror jeg vi er et godt stykke på vei.

Jeg kjenner jeg blir lettet bare av å skrive dette. Og jeg skal jobbe for en slik verden. For barna våre.

Enkel sommerdrikk uten tilsatt sukker:

2 deler eplejuice
1 del bris (med lime)

Smoothie med gulrot, eple og banan

1 ½ dl gulrotsaft
1 dl eplejuice
2 stk banan
5 dl yoghurt naturell
4 stk isbiter

Kjør alt sammen i en blender eller hurtigmikser. Serveres med en gang.

Bilde
Oppskrift og bilde på smoothie er hentet fra frukt.no

 

Søt avslutning på skoleåret

Sommerferien er like om hjørnet og det må selvfølgelig feires. Skikkelig kos blir det ikke uten kake, muffins, sjokolade og brus. Eller?

Sist uke ble en skikkelig søt uke hos oss, med sommeravslutning på skolen med muffins og kaker, så sommerfest i barnehagen med kaker igjen. I tillegg til fotballcup med vafler og kaker og barnebursdag med alt som hører til (ja, godtepose også). Heldigvis er ikke alle uker så fulle av søte feiringer, men en ting er i alle fall sikkert; det er langt flere av slike dager nå enn da vi var små.

Overvekt er et økende problem her i landet. 1 av 5 barn i Norge er overvektig og mange barn får i seg for mye sukker. Sukkerholdig mat og drikke bidrar sjelden med næringsstoffer kroppen har bruk for, så her er det om å gjøre å finne en fornuftig balanse mellom det å nekte ungene å delta og i det å la dem spise ubegrensede mengder. Selv prøver jeg å avtale på forhånd at ungene mine får ta et kakestykke, men når de andre barna forsyner seg igjen og igjen blir det ikke lett å gjennomføre.

At vi av og til koser oss ordentlig med kaker og brus er helt greit, men når disse anledningene tar mer og mer over og vi setter frem kaker ved hver minste påskudd, føler jeg behov for å advare. Et barn på 6 år bør ikke få i seg mer enn ca 40 g tilsatt sukker om dagen i følge de norske kostholdsanbefalingene. En halv liter brus inneholder 50 g tilsatt sukker. Et sjokoladekakestykke (40g) inneholder 17 g tilsatt sukker (dette varierer selvsagt både på type og størrelse på stykket), 1 marshmallow har 4 g tilsatt sukker og 1 muffins 13.5 g tilsatt sukker.

Jeg får lyst til å gråte. Jeg er så fortvilet på vegne av barna som får dette servert i tide og utide fordi vi skal kose oss. Fordi vi tror vi er snille med barna. Barna har ingen forutsetning for å skjønne at det vi gir dem ikke er så smart. At vi ikke begrenser mengdene i det minste. En halv liter brus er alt for mye å gi barnet i hånda. Og at de får spise flere stykker kake er også for mye. Du blir ikke mett av å spise kaker. Det fyller bare opp – og de klarer å stappe inn i alle fall 4 muffins før det er fullt hvis de får lov. De skjønner ikke hvorfor dette er dumt. De koser seg bare. Tror de.

Tips til hva som heller kan serveres på skoleavslutningen:

Grove vafler med rørte jordbær
http://camillaandersen.wordpress.com/2011/05/29/pr%c3%b8v-grove-vafler/

Frukt og bær
http://www.frukt.no/gronne-fakta/aktuelt1/fargerik-sommeravslutning-for-sma-og-store/

I det minste begrens mengdene. Ikke inviter alle til å ha med seg noe, men bestem hva som skal serveres og la noen sørge for å ha med det.

Ha fokus på noe annet enn det å spise, som for eksempel å arrangere fotballkamp mellom elever og lærere

Image
Foto: frukt.no

Tenk deg at:

Det hver dag blir satt 86 400 kr på kontoen din….
Beløpet blir ikke overført til neste dag.
Hver natt blir det som ikke er brukt opp
slettet på kontoen din.
Hva ville du gjort i et slikt tilfelle?

Antageligvis gjort det du kunne for å bruke
opp hver krone.

Hver og en av oss har virkelig en slik
konto, men det er ikke penger som blir satt
inn. Navnet på kontoen er TID.

Hver eneste natt blir kontoen saldert, tiden
du ikke har brukt opp blir fjernet.
Ingenting blir overført til neste dag – og
det er heller ikke mulig å ta ut noe på
forskudd.
Hver dag blir en ny konto opprettet, og hver natt
blir det som ikke er brukt opp slettet.

Hvis du unnlater å bruke dagens innskudd
er det du som må bære tapet.
Ingen vei tilbake – du kan ikke overtrekke
kontoen i morgen. Du må leve i nuet og bruke
av dagens innskudd!
Invester tiden slik at du får det meste igjen
i form av god helse, glede og suksess.
Tiden går.


Foto: Camilla Andersen

Den internasjonale vaffeldagen!

Søndag 25. mars er den internasjonale vaffeldagen. Som ernæringsfysiolog føler jeg min plikt til å dele en næringsrik vaffeloppskrift med vafler som blir like grove som grovt brød. Med grovt melk, egg og melk i røren kan disse vaflene gå ned på høykant med god samvittighet.

Oppskrift (gir 6 plater)

1 1/2 dl fullkornhvetemel
1 1/2 dl sammalt hvete, fin
1 dl havregryn
4 dl melk
2 egg
1/2 ts salt
1/2 ts bakepulver
2 ss flytende margarin


Foto: camilla andersen

Ved hjelp av kostregistreringsprogrammet mitt somebody.no har jeg næringsberegnet oppskriften. En vaffelplate gir 195 kcal og 9 g protein. Vaflene inneholder ikke tilsatt sukker.

Bilde: Næringsberegning av hele oppskriften på grove vafler.

Her i huset feiret vi vaffeldagen på forskudd, med nyrørt, hjemmelaget jordbærsyltetøy til:

Foto: camilla andersen

Jeg fikk tilsendt en annen vaffel-oppskrift fra en leser som jeg også gjerne vil dele med dere:

  • 3 dl havregryn
  • 3 dl mager kesam / tine JA yoghurt vanilje – gjerne en blanding
  • 3 dl skummet melk
  • 3 egg
  • 3 ss rapsolje
  • 4–5 dl fibra fullkornshvetemel
  • 1 toppet ts natron
  • 1 toppet ts bakepulver

Da ønsker jeg deg en fin vaffeldag i morgen 🙂

PS: De grove vaflene egner seg til frysing og tiner raskt. Passer bra som variasjon i matpakken 🙂

Camilla

Les saken om grove vafler hos KK.no som Camilla bidro i tidligere i uken.

Slipp barna til!

La barna få være med å lage mat, slik at de vet hvordan de steker et egg, baker et brød eller fikser en hjemmelaget hamburger når de plutselig flytter hjemmefra. Vanene de får som små tar de gjerne med seg videre i livet. Barna er avhengig av at vi som foreldre vet å legge til rette for gode vaner. Tilgjengelighet er et viktig stikkord.


foto: www.colourbox.no

Flere overvektige barn
Tallet på overvektige barn har økt de siste 30 årene. I Norge har hele 17 % av guttene og 22 % av jentene i 8 års alderen utviklet overvekt eller fedme (kilde: Folkehelseinstituttet). Dette er en skremmende utvikling. Barn vet ikke nok om hvordan man forebygger overvekt og er prisgitt hva foreldrene serverer dem. Det hviler et stort ansvar på oss foreldre i å sørge for at barna våre utvikler gode matvaner og forebygger overvekt.

Unngå strenge regler
Det handler mer om å ha «sunn» mat tilgjengelig enn å ha masse strenge regler. Barna må få lov til å spise «usunt» også, det handler om mengde og hyppighet. Men å gi barna søte kjeks i matpakken mener jeg er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Det finnes bedre måter å gi uttrykk for kjærlighet og omsorg på enn å servere barna søt mat og drikke i tide og utide.

Undersøkelse på barns matvaner
Ernæringsfysiolog Elisabeth Lind Melbye ved Universitetet i Stavanger har forsket på hva som fungerer og ikke når foreldre skal lære barna om sunne matvaner. Du kan lese artikkelen hos forskning.no

Det viktigste vi som foreldre kan gjøre, er å ha sunn mat tilgjengelig, mener Melbye. I tillegg til at barna eksponeres for næringsrik mat, bør de også få ta del i matlaging og innkjøp.

Når et barn først har blitt overvektig er det stor sjanse for at barnet også er overvektig som voksen.

Ta barna med på matlaging allerede nå – og ha næringsrik mat tilgjengelig:

– Start dagen med en smoothie laget på både frukt/bær og grønnsaker.
– Tenk grønnsaker til alle måltider. En gulrot ved siden av frokosten, cherrytomater i matpakken, brokkoli til middag og sukkererter og blomkålbuketter med dip til kvelds.
– Skap gode matopplevelser slik at barna selv foretrekker den gode, næringsrike maten.
– Og hva med et kokkekurs til mor og far ?????

 

 

Sur av å gå på kur?

Ligger det noe i at man blir sur av å gå på kur?

Ja, det tror jeg. Jeg ville i alle fall blitt sur om jeg ikke fikk bestemme selv hva jeg skulle spise, måtte spise noe jeg ikke liker eller drikke shaker gjennom hele dagen. Se at andre koser seg med mat mens jeg må holde meg til en kjedelig og streng kur.


bildet er hentet fra nrk.no

Men for en kortere periode kan det vel være verdt det?

Hvis man er veldig overvektig og tar en kur som en kick-start og under oppfølgning, så er svaret ja. Men vi vet at nesten 9 av 10 som går på kur, går opp igjen etterpå. Og legger gjerne på seg enda mer enn utgangs-vekten. Derfor har jeg ingen tro på kurer i utgangspunktet.

Hva er ditt råd til folk som vil gå ned i vekt?

Hvis du har forsøkt å gå ned flere ganger tidligere uten å lykkes, er det lurt å finne ut hvor problemet egentlig ligger. Det er ikke slik at bare du spiser et bestemt kosthold, går du ned. Det er mye følelser knyttet til mat og alle valgene dine starter med en tanke. Mange opplever saboterende tanker som «jeg klarer det ikke likevel» eller «nå spiste jeg noe jeg ikke skulle, så da kan jeg like gjerne gi opp». Hvis du kjenner deg igjen her, bør du sjekke ut livsstilprogrammet til psykolog og kognitiv terapeut Rune Andreassen.

Hvis du ikke har slitt med å gå ned i vekt tidligere vil det sannsynligvis være nok å bare bli bevisst på hva du putter i munnen og lære å sette sammen et kosthold med de rette mengdene. For den som bare trenger å bli litt bevisst og ønsker å lære om hva maten inneholder, har jeg utviklet somebody.no. SomeBody er for alle som ønsker å lære om matens innhold og finne ut hvilke mengder som passer inn i sitt kosthold. Enten du skal opp eller ned i vekt eller bare vil holde vekten. Jeg jobber forebyggende og forebygging av overvekt er kjempeviktig.
I tillegg er jo aktivitet helt avgjørende. Alle burde unne seg minst 30 minutter hver dag.

Hva mener du er den største utfordringen med kostholdet?

Hverdagskosen. Alle tilbudene på mat vi ikke burde spise i hverdagen som frister oss hvor enn vi går. At overvekt blir mer vanlig blant barn og unge er noe som bekymrer meg veldig. Som foreldre ønsker vi jo det beste for barna våre, så årsaken må blant annet ligge i manglende kunnskap om innholdet i mat, tenker jeg. Det er nok mer sammensatt enn det, men jeg prøver i alle fall å bidra med det jeg kan, nemlig kunnskap om hva maten vi spiser inneholder. De fleste vet hva som er «sunt» og «usunt» men tenker kanskje ikke over hvor «usunt» mye er. Hvor mange kalorier en søt liten kjeks virkelig bidrar med. Unødvendige kalorier i hverdagen.

Hvordan er kostholdet ditt da?

Jeg spiser alt jeg er glad i-  hver eneste dag! Jeg er opptatt av at mat er nytelse, ikke et nødvendig onde. Jeg spiser regelmessig. Starter alltid dagen med frokost. Prøver å få inn et innslag av grønnsaker til alle måltider, men er ikke perfekt jeg heller 🙂 Jeg tenker at jeg skal være et godt forbilde for barna mine, lage mat og lære barna mine å lage mat, slik at de ikke må basere kostholdet på halvfabrikata og ferdigmat når de flytter hjemmefra. Jeg elsker sjokolade og koser meg med dessert når anledningen byr seg. Er opptatt av at kostholdet i hverdagen først og fremst skal gi kroppen det den trenger, så kan jeg glede meg til ekstra kos i helgen. Det er jo ikke kos hvis vi får det for ofte heller.

Mitt motto: Det finnes ikke usunn mat, bare usunne mengder.