Leser du på emballasjen?

Sist uke var jeg på seminar hos Nasjonalforeningen for folkehelsen hvor tema «Matmerking» skulle debatteres. Nøkkelhullet, brødskalaen og GDA er eksempler på hvordan matvarer merkes. Men alle merkingene har sine svakheter. Hvordan kan vi merke matvarer bedre for at forbrukerne skal kunne ta enklere og mer bevisste valg?

Ulempen med Nøkkelhullet er for det første at ordningen er frivillig. Det betyr at ser man etter nøkkelhullet når man handler, går man glipp av mange gode matvarer som bare ikke er med på ordningen. Videre vil det alltid by på utfordringer når man skal sette en grenseverdi for et næringsstoff. Er en leverpostei med 7.1 g fett verre enn en med 6.9 g? I praksis, nei. Men for nøkkelhullet blir det ene merket, den andre ikke.

Kostradene-knyttet-til-kjott-normal-220334-10

Brødskalaen deles i fire «kakestykker» i en sirkel. Er brødet grovt, er 3/4 kakestykker fylt. Det oppleves som 75 % grovt, men i praksis har disse brødene en grovhet fra 51 til 75 %. Mange av brødene ligger på 51 %. Istedet for brødskalaen burde man heller oppgi prosent direkte. Er brødet 28 % grovt, 45 % grovt eller 65 % grovt. Si det med et tall istedet! Mye lettere å forholde seg til, spør du meg.

Brødskala'n

GDA-merkingen angir hvor mye en porsjon av matvaren inneholder. Ta brus som et eksempel. En halvliter brus oppgir at en porsjon har ca 100 kcal.
Det som blir forvirrende er at denne flasken består av 2 porsjoner, så du får i deg dobbelt så mye ved å drikke hele halvliteren. Ikke mange sparer halve flasken til dagen etter?
Dette gjelder også sjokolader hvor en porsjon kanskje er 1/3 av hele sjokoladen. Denne type merking gjør at produktet fremstår sunnere enn det er.

merkeordning-den+beste+tapte

Men så er mitt spørsmål: Når du først drikker brus og spiser sjokolade, er du opptatt av merkingen da? Leser du på flasken for å sjekke hvor mye sukker du får i deg? Eller sammeligner du kcal-innholdet i sjokoladene før du velger hvilken du skal kjøpe?

Jeg tror ikke det. Hvis vi ønsker at folk skal ta mer ansvar for helsen sin ved å velge bedre, tror jeg vi må endre holdningene deres. De som drikker brus og spiser sjokolade så ofte at det fører til sykdom, slutter ikke med det om vi merker det aldri så tydelig.

For meg er det for eksempel helt uaktuelt å drikke sukkervann. Det er min holdning til brus. Min livskvalitet bygger på å spise kvalitetsmat, gi kroppen næring slik at jeg holder meg frisk, men også å nyte både bakevarer og sjokolade i moderate mengder når anledningen byr seg. Men akkurat sukker i flytende form, velger jeg bort.
Det er interessant å tenke på dette med holdninger og hvordan de er med på å styre valgene våre.

Hva er det som gjør at folk velger brus og sjokolade i hverdagen?
For mange er det tanker og følelser som styrer dem til å ta disse valgene.
Men handler det også om uvitenhet og manglende merking?
VET de ikke at brus og sjokolade ikke er mat ? At brus og sjokolade er fulle av sukker?
Hvis de er klar over det, hjelper det da å merke maten?

Når det er sagt er jeg veldig for at vi som forbrukere har rett til å vite hva et produkt inneholder slik at vi kan gjøre opplyste valg. At Nidar ikke vil oppgi hvor mye sukker de har tilsatt sjokoladene sine da vi kontaktet dem via SomeBody, opplever jeg som ganske frekt. Du vil jeg skal kjøpe sjokoladen din, men vil ikke si hva jeg får i meg ved å spise den. Glem det!

Vi trenger kunnskap om hva maten inneholder, men når kunnskapen om at brus har mye sukker er der, samtidig som mange velger det til hverdagsdrikk likevel, må det mer enn merking til. Da er det tankene og følelsene hos den enkelte vi må ta tak i.

Leser du på emballasjen når du handler? Hva er du opptatt av og savner du bedre merking? Hvordan kunne evt merkingen blitt bedre for din del? Eller er det kunnskap og holdninger som er avgjørende for hva vi velger?

Setter stor pris på din tilbakemelding!

Camilla

Kommentarer

  1. sier

    Dette innlegget likte jeg kjempe godt. Både mht tema, men også å høre dine tanker om dette. Jeg har alltid tenkt at mer merking gir mer kunnskap. Men samtidig sier jeg meg enig med deg, i at de som drikker brus/spiser sjokolade, gjør det nok uansett. I alle fall inntil man får merkingen på en mer opplysende og synlig måte. For dagens merkemetoder har, som du påpeker så bra, store svakheter ved seg. Det bør være merking pr enhet (og ikke pr definerte porsjon) som kommer bedre fram enn å måtte lete opp-ned på emballasje eller under brettefolder..!

    Holdningskampanjer etc må muligens til, men virker sjeldent raskt. Kanskje må man bare se gevinsten på sikt.Jeg ser for meg meget korte/raske aha-opplevelser via reklame, feks på tv, som spennende tiltak. Feks bare en person som dukker opp med en (umerket) brus i hånda, som forteller at: «drikker jeg denne halvliteren hver dag, har jeg ikke bare økt risikoen betraktelig for diabetes og HKS, men også lagt til rette for en vektøkning på nær 9kg i løpet av neste år!»…That’s it.

    .hilsen ei som heller aldri drikker sukker, men som gjerne koser seg med kake/godt ved passende anledning!

  2. sier

    Takk for bra innspill, Therese. Jeg har også tenkt at «vi vet at brus og sjokolade ikke er sunt, men vi aner kanskje ikke i hvilken grad det bidrar med tomme kalorier og sukker».

    Jeg opplever jo gjennom SomeBody at jeg gir medlemmene Aha-opplevelser. Som feks: Jeg spiste smågodt og visste det ikke var sunt, men da jeg la det inn i SomeBody fikk jeg nesten sjokk av hvor lite som skal til for å få i seg mer sukker enn anbefalt. Så nå har jeg redusert mengdene».

    Da har jeg oppnådd noe, mener jeg!

  3. sier

    Takk for et interessant innlegg!

    Jeg leser nesten alltid på emballasjen når jeg handler, og må innrømme at jeg tiltrekkes av nøkkelhullmerket, selv om jeg alltid sjekker næringsinnholdet da også (men sammenligner ikke nødvendigvis med tilsvarende varer uten merke). Som regel sammenligner jeg kaloriinnhold, samt sukkerinnhold. Brød spiser jeg veldig lite av (det går mye i knekkebrød), men når jeg skal kjøpe brød, ser jeg alltid etter de som har full pott på grovhet. Jeg visste ikke at det var så stort spenn innenfor hver gradering, og at innholdet kan være så lavt selv med hel kake, så det var nyttig info. Nå skulle jeg, som deg, veldig gjerne hatt merkingen i prosent!

    I tillegg ønsker jeg meg merking av matvarer både per 100 gram OG for hele innholdet i pakken, flasken eller hva det måtte være. Da kan man eventuelt lett regne ut for andre mengder. Jeg har også irritert meg over merkingen per «porsjon». Både fordi det kan virke misvisende om man tror det gjelder hele innholdet, som du sier, og fordi porsjonene det referes til, vanligvis er så små at man sannsynligvis kommer til å spise mer. Iallfall jeg 😉 Som du sier, åpnet pose er tom pose …

    Jeg tror også du har rett i at mye handler om uvitenhet. Folk VET at brus, søtsaker og snacks er usunt, men det vet ikke hvor ille det faktisk er. Uten at jeg har noen som helst faglig bakgrunn for å uttale meg, har jeg en følelse av at de «godt voksne» (si 60+) generelt har dårligst kunnskap om dette, kanskje fordi de ikke har blitt like fanget av trenden med å spise og leve sunt. Jeg hadde et lite kalorikurs med moren min for en stund siden (hun ba om det!), og hun hadde ingen som helst anelse om hvor mange kalorier hun trenger per dag, eller hvor mange kalorier det fins i ulike matvarer. Haka falt ganske langt ned da jeg kunne opplyse om at kaloriinnholdet i 100 gram melkesjokolade tilsvarer en middag. Og ikke minst ble hun mer moderat i nøttespisingen 🙂

  4. Anette sier

    Hvis jeg er usikker på innholdet i en vare så sjekker jeg emballasjen. Ellers følger jeg ikke de andre merkingene som blant annet «nøkkelhullsmerket». Grunnen er at til og med grandiosa er nøkkelhullsmerket!
    Det med at folk drikker brus og spiser godteri hver dag: Jeg tror faktisk at folk ikke er klar over hvor usunt visse ting er! Selv på ungdomsskolen og videregående var det ikke noe problem for meg å kjøpe noe på butikken i friminuttene. Vanlig var det å kjøpe en bolle eller to, milkshake/brus/kuli, yoghurter (som var fulle av sukker – jeg trodde alle yoghurter var ganske så sunne). Og andre var mye «verre» enn meg, spiste potetgull i timen osv. Sånn er det jo faktisk fortsatt, selv om flere har fått kunnskap om kosthold. Men på den tiden ante jeg rett og slett ikke hvor mye dritt jeg fikk i meg, selv om jeg ikke la på meg noe spesielt (trente en del). Tanken på dette gjør meg faktisk litt redd!! Tenk hvor mye jeg kunne spart kroppen min for, og hvor mye jeg faktisk har fått i meg unødvendig. Sier ikke at alle skal kutte ut godteri, men bare det å ikke drikke brus/milkshake osv, hver dag! For mye av det jeg fikk i meg på den tiden var bare unødvendig, det var bare en vane å handle de tingene og fordi det var godt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Current day month ye@r *