Lunsj på kroppens premisser

I dag har vi laget en to retters lunsj på SomeBody-kontoret. Som bestod i en enkel salat med bønner og smoothie-is til dessert. Eneste forberedelsen jeg måtte huske, var å legge en banan i fryseren i går.

Lunsjsalat med bønner

2 porsjoner

2 små gulrøtter
1 avokado
2 tomater
200 g kidneybønner
2-4 ss rød pesto

Skrell gulrøttene og skjær skiver på langs med skrelleren. Dekk tallerkenen med gulrot-strimler. Kutt avokado og tomat i skiver og ha over gulrøttene. Topp med bønner og pesto. Du kan også ha litt olivenolje og urtesalt over om du ønsker.

IMG_3311

 

 

 

 

 

 

Smoothie-is

1 frossen banan
5 dl frosne bær (bland gjerne flere typer)
1 dl vann

Vi brukte skogsbær og jordbær. Grunnen til at bananen skal være frossen er fordi det er med på å gi is-konsistensen. Tin bærene på benken i 20 minutter før du blander alt sammen i en blender og kjører til glatt konsistens.

Oppskriften rekker nok til 4 porsjoner

IMG_3314

 

 

 

 

 

 

 

Deilig å ha gjort unna dagens gode gjerning 🙂

God helg!

Gulrotkake med smak av kokos

I boken min «Oppskrift på sunne barn» har jeg samlet en rekke oppskrifter på «hvordan gjøre det søte sunnere». Ved å bruke mindre sukker, erstatte sukker med sukrin, bruke fullkornshvetemel og ellers bruke egg, nøtter og bær kan man lett snu en tradisjonell kakeoppskrift til å bli litt bedre for kroppen.

Min favoritt er gulrotkake. Denne varianten hentet fra boken har en smak av kokos:

IMG_0755

 

 

 

 

 

Du trenger:

300 g gulrøtter
50 g kokosmasse
250 g fullkornshvetemel
1 ts natron
2 1/2 dl kremfløte
1/2 dl vann
2 ts kanel
5 ss sukrin
2 egg
1 dl valnøtter

Forvarm stekeovnen til 190 grader. Skrell gulrøttene og riv dem på den fine delen av et rivjern. Bland gulrøtter og kokosmasse i en bakebolle og tilsett natron og mel. Varm opp fløte og vann på svak varme sammen med kanel. Tilsett sukrin og rør til alt er oppløst. Ha gulrot- og melblandingen i fløteblandingen. Pisk egget og tilsett. Hakk valnøttene og tilsett. Ha røren over i en smurt form og stek nederst i ovnen i ca 40 mintter.

Glasur
1 pakke philadelphia ost naturell
4 ss kokosolje (cocosa)
200 g melis eller sukrinmelis

Rør sammen kremen til en jevn glasur og fordel på kaken. Pynt gjerne med hakkede nøtter eller revet gulrot.

IMG_0754

 

 

 

 

 

 

 

Ønsker du å kjøpe boken min «Oppskrift på sunne barn» ?
Den kan kjøpes på nett hos bokkilden for 305 kr (ordinær pris 349,-) og sendes fraktfritt til deg.

Sunne barn_forside

 

 

 

 

 

 

 

Kapitlene i boken:

– Det er ikke lett, men det er veldig enkelt
– Forebygg overvekt
– Allergi og intoleranse
– Styrk barnets immunforsvar
– Vi må jo kose oss
– Kunsten å være streng
– Lei av å bli lurt (handelens sleipe triks)
– 43 oppskrifter på «hvordan gjøre det søte sunnere»


«Jeg håper flest mulig småbarnsforeldre kjøper denne boken»

Benedikte, TV8

Misforstått påskekos

Kom over en annonse hos Ikea med tittelen «Hva er et perfekt påskeegg?»
Mens vi voksne koser oss med kokt egg proppet med næringsstoffer, antyder Ikea at det perfekte egget til barna er «så fullt som mulig» med smågodt.

Sikkert et forsøk på å være morsom, men det som gjør meg litt trist er at dette er et typisk eksempel på hvordan vi tror vi er snille når vi gir barna masse godteri. Priskrigen på smågodt og at egget må være «så fullt som mulig» er i mine øyne så utrolig smakløst. Det handler ikke om påskekos i det hele tatt. Det er misfortstått påskekos!

Kan denne fråtsingen på barnas vegne henge sammen med at vi selv ikke fikk så mye godteri da vi var små? Det fantes ikke så mye, og vi hadde ikke råd. Men i dag har vi mer enn nok-  og prisen dumpes slik at alle har råd til å gå bananas i smågodt-hyllene. Er det slik at vi nå har behov for å «ta igjen» for det vi selv ikke fikk som barn ? Og så blir det barna våre som må svelge unna og risikere helsa. For dette er en holdning vi har med oss ellers i året også, ikke bare i påsken. Barna «koser» seg i god tro om at mamma og pappa er kjempesnille. Vi lærer våre barn at «dette er tradisjon», spis så mye du orker – og litt til.

Det blir interessant å se om «et perfekt påskeegg» for dagens barn blir kokt eller fullt av smågodt når de selv blir voksne…

Skjermbilde 2014-04-16 kl. 10.00.00

Påskelykke: Fylte horn

Disse hornene ble virkelig gode! Jeg valgte å fylle dem med ost og skinke, men du må gjerne fylle dem med noe annet om du ønsker det.
Til «hverdags» ville jeg brukt en blanding av siktet og sammalt mel og redusert sukkeret, men en gang i blant er det deilig å nyte en lys variant.

24 horn

250 g smør (jeg brukte flytende bremykt)
6 dl melk
1 pk tørrgjær
1 kg siktet spelt
4 ss sukker
1 ss salt

Kokt skinke
Ost
1 egg til pensling

Varm smør og melk til det blir fingervarmt og tilsett mel, gjær, sukker og salt. Elt til jevn deig. Bruk mer mel om du trenger. La deigen heve i 40 minutter. Sett ovnen på 225 grader. Del så deigen i 3 og kjevle til sirkler som hver deles i 8. Ha strimlet ost og skinke på hver del og rull sammen til et horn. Jeg deler opp vanlig påleggs-skinke i strimler og bruker én smal osteskive på hvert horn.
Sett hornene på brett med bakepapir og pensle med egg.
Stekes midt i ovnen i 12-15 minutter til de er gyldne.
Avkjøles på rist.

IMG_3266

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Camilla Andersen

Se opp for billig påskegodt!

Påsken nærmer seg, og handelen har allerede dumpet prisen på smågodt for å hjelpe til så vi får «kost oss» tilstrekkelig. På to uker i forbindelse med påsken, kjøper vi 2000 tonn smågodt i dette landet. «Ikke spar på påskekosen – spar penger» står det med store bokstaver på en tilbudsavis jeg fikk i postkassen. Forsiden av avisen fylles av knallpris på smågodt, brus og chips. Inni avisen finner vi knallpris på 6-pack med kvikk-lunsj, store sjokoladeplater og andre koseprodukter vi nå må hamstre store mengder av til påske.

bilde

På nyhetene sist helg var det et innslag på TV2-nyhetene om at vi kjøper 2000 tonn smågodt i løpet av de to ukene rundt påske.
Se innslaget.

«Det er tradisjon», forklarte en 4-barns pappa i innslaget. Han er enig i at det har tatt litt av og at vi overdriver, men mener han får skylde på ungene.

Hæ? Ungene? De har ingen forutsetning for å mene at det påskeegget fylt med smågodt som du plasserer foran øynene deres er i største laget. De blir jo bare kjempeglade og «koser» seg.
«Ta så mye dere vil», oppfordrer pappa videre. Og tror han er snill.

At prisen på smågodt dumpes gjør sitt til at vi kjøper mer. En kvinne som var med i innslaget på TV2 innrømte at hun kjøpte fordi det var billig – og at posen da ble fylt ekstra.

Smågodt er godt, det er vi enige om. Men vi kan ikke spise ubegrenset likevel. Og det er dessverre ikke slik at alt man spiser i høytider som påske, ikke teller. Og tenker du deg om, er det ganske mange dager i året hvor vi «koser oss» med godteri og snacks:

Hver lørdag (og fredag), x dager i vinterferien, x dager i påskeferien, is hver dag i sommerferien, kaker, brus og godis i barnebursdager, familiebursdager, avslutninger, slush, brus og kakesalg på fotballturnering og andre idrettsarrangementer, x antall dager med godt i juleferien (marsipanen kommer i butikken allerede i oktober, så her kan det bli en del), i tillegg til at vi gjerne fortjener kake etter dugnad, på akedag, turdag og kanskje bare fordi det er en fin dag.
Det er faktisk slik for mange av oss at det er flere «kose»dager enn hverdager i løpet av året.

Skal vi ikke kose oss da?
Klart vi skal kose oss. Jeg er en livsnyter selv og er veldig opptatt av å ha et liv med høy livskvalitet. Men slik jeg ser det blir vi lurt til å tro at vi koser oss!!!! Handelen legger opp til at det å «trøkke i trynet» på søtsaker er fasiten på en vellykket kosestund. Det er her vi må våkne og innse at «nei, men keiseren er jo naken». Når ble det «kos» å spise mest mulig søtt? Påskeeggene bare vokser i størrelse (og krymper i pris), pakkene og flaskene blir større (og prisen mindre). Vi tror vi er heldige som kan få mye for en billig penge. Og på den måten koser vi oss med veldig god samvittighet – fordi vi fikk det så billig! Dette er psykologien bak tilbudene som lurer oss rett i fella. Vi går rett i fella med et smil om munnen og tror på Rema som sier at vi ikke har spart på påskekosen, men at vi har spart penger. Smart!

TV2-nyhetene la ut innslaget på facebook – og der kom det mange interessante kommentarer. Det virker som folk er veldig opptatt av å forsvare fråtsingen sin – og kaller dem som reager negativt på det, for hysteriske. Og jeg vet derfor at det sannsynligvis er bortkastet å skrive dette innlegget, fordi dette tema berører en betent nerve i folk. Noe mange faktisk ikke ønsker å ta innover seg.

Men jeg skal på ingen måte «komme og fortelle hva du skal gjøre eller spise», jeg vil bare prøve å få deg til å se hva dette egentlig handler om.
En ting er hva du som voksen velger å spise, en annen ting er hva barna dine blir en ufrivillig del av. Vi vet at overvekt og fedme blant barn bare vokser, vi vet at barn utvikler diabetes og vi vet at det å bli overvektig som barn ikke er enkelt å rette opp i. Det er mye enklere å unngå overvekt enn å gjøre noe med det når det først er et faktum.

I tillegg er sukker avhengighetsskapende. Tone, som jobber for senter for mat- og sukkeravhengighet, kunne i gårdagens «Hellstrøm rydder opp hjemme» fortelle at sukker er 7 ganger mer avhengighetsskapende enn heroin. Det søte smågodtet er ikke så uskyldig som det ser ut!

Vi vil barna våre det beste, så hvorfor kødder vi det til med for mye søtsaker da? Fordi handelen lurer oss! Fordi alt har blitt så stort. Fordi å spise masse sukker er synonymt med det å kose seg. På tide å omdefinere begrepet «kos»? Less is more! Det handler ikke om å ikke spise sukker, men å ikke spise så mye. Ikke gå på limpinnen når handelen frister med billig smågodt. Ta ansvar for din egen og dine barns helse, for det er det bare du som kan gjøre. Handelen tar ikke ansvar for helsen din, de tjener penger på din uhelse.
Og det er du som til sist sitter igjen med svarte-per…

Med ønske om en riktig god påske 🙂

Bursdag på lekeland er en sukkerbombe!

Det er ukedag og barnebursdag på et Lekeland.
Meny: Pizza, muffins, kake og slush.
Sukkerregnskapet er foreløpig ikke større enn forventet bursdagsnivå.

Men etter å ha løpt rundt og lekt, slukkes tørsten med mer slush.
Sukkerregnskapet blir unødvendig høyt for en liten barnekropp.

Tips til lekelandet i all vennlighet: Sett frem mugger med vann!

Sukkerbomben serveres imidletid når bursdagen er ferdig og barna får med seg godtepose hjem:

Bilde

Godteposen inneholder 500 kcal og 60 g sukker !!!!!!

Det er ukedag rett før leggetid og sukkerregnskapet har løpt fullstendig løpsk.

Til orientering: Anbefalt maks sukkerinntak for et barn mellom 6 og 9 år er 40 g per dag. Jo, så er det selvsagt greit med litt ekstra når det er bursdag, men denne posen tok pusten fra meg.

Tips til lekelandet: En mindre godtepose ville vært helt greit.

Jeg stusser imidlertid veldig over at vi sender med barna enda mer sukker hjem fra bursdagen. Er det ikke nok å kose seg med kake og brus i selve bursdagen? Vi voksne sender da ikke med gjestene våre en pose chips når festen er over…!?

Det er ikke kult å gi barna så mye sukker. Det er faktisk skikkelig harry! So yesterday!
Barna har ingen forutsetning for å vurdere hva som er greit. Det er vi voksne som må sette grenser. Og faktisk beskytte barna våre mot alt for store mengder sukker!

En muffins, et kakestykke og et beger på 3 dl slush plusser på ytterligere 80 g sukker på bursdagens sukkerregnskap.

Totalt 140 g sukker.
Og i sekkeposten neste dag kom det jammen en bursdagsinvitajon til. Så hyggelig 🙂
Det er jo bare én gang i året…

 

NOEN IDEER TIL BARNEBURSDAGEN:

– Det er ikke nødvendig å servere både kake, muffins, gele og is. En av delene holder i massevis til små barnemager.
– Ha gjerne saft eller brus, men sett frem vann når barna er tørste etter å ha løpt og herjet. Sukkervann hjelper ikke mot tørsten. Tilsett jordbærskiver, appelsinskiver, kiwiskiver eller skiver av agurk, lime eller sitron i vannet for litt smak og pynt.
– Smoothie eller punsj i stetteglass av plast slår også an. Punsj kan lages av 2 deler druejuice blandet med 1 del kullsyreholdig vann. Tilsett bringebær som svømmer i punsjen og lager ekstra bursdagsstemning.
– Ungene er ofte mer opptatt av å leke enn å spise. Spar deg for unødig arbeid og rester.
– Lag bollebursdag hvor barna kan pynte sin egen bolle. Å pynte sin egen muffins er også gøy.
– Bruk muffinsform av silikon til å servere én kule is. Friske bær (og non stop) på toppen gir prikken over i´en.
– Muffinsformer av silikon kan også fylles med biter av frukt og bær. Servèr gjerne vaniljesaus til (se bilde under).
– Ikke vær redd for å være «den eneste» som ikke serverer «alt på en gang». La det bli trendy å servere mindre!!!
– Vi foreldre prøver gjerne ubevisst å overgå hverandre. Hvis den ene har servert kake og muffins, må den andre servere to kaker, muffins og gelè! Det skal ikke mangle på noe når barnet mitt har bursdag! Barna er som oftest fornøyd uansett, så senk kravene og fokusér på mer enn bare maten for å lage en flott bursdag.

Hipp-Hipp!

17828_10151565742662110_44447033_n
Muffins-stativ med oppkuttet frukt og bær, samt mini-marsmallows.
Foto: Camilla Andersen

«Nei»-mat og «ja»-mat har ødelagt mye

Er nøtter sunt? Kan jeg spise avokado? Sjokolade er så godt, men det er jo usunt! Dette er eksemper på spørsmål og påstander jeg møter som ernæringsfysiolog. Og som egentlig gjør meg ganske trist. Tenk at kosthold er fylt med så mye dårlig samvittighet, forvirring og angst. At matvarer blir satt i bås som «nei»-mat eller «ja»-mat er noe jeg ikke liker. Jeg tror denne kategoriseringen av matvarer har mye av skylden for at mange har utviklet et anstrengt forhold til mat. At mange er redd for å spise noe galt og får dårlig samvittighet hvis de skulle ha lyst på noe som er stemplet som «nei»-mat. Dette er helt unødvendig!

Du kan ikke dømme en enkel matvare på den måten. Du må se på helheten i kostholdet ditt og vurdere «sunnhet» ut i fra alt du tilsammen spiser. Noen få sjokoladeruter er ikke «usunt» sammen med et ellers variert og næringsrikt kosthold.

Jeg opplever at det sitter veldig dypt i mange at noen matvarer er «nei»-mat og noen er «ja»-mat. Når jeg prøver å forklare at det ikke er slik, virker det ikke som de tør å tro på meg. De tenker kanskje at det er for godt til å være sant at de skal kunne spise det de liker uten dårlig samvittighet.

Mediene er også opptatt av å kategorisere enkeltmatvarer. Det kan virke som en hel generasjon av journalister er blitt oppdratt til å tro at maten skal deles inn i «nei» og «ja». De vil gjerne gi maten både terningkast og kåre vinnere og tapere. I mine øyne er variasjon vinneren. Og hver enkelt matvare må ses i sammenheng med ditt øvrige kosthold.

Jeg nyter en croissant på kafé en gang i blant. For meg er det da det blir kos og nytelse også – når det er noe man spiser av og til. Ellers tar jeg hensyn til hva kroppen min har lyst på og gir den en variasjon av smoothie, brødmat, egg, fisk, nøtter og alt annet den blir glad for. Sjokolade spiser jeg også, fordi jeg elsker det. Men jeg spiser ikke mye av gangen. Hvordan skulle livet mitt bli om jeg nektet meg sjokolade fordi det er «nei»-mat ? Det orker jeg ikke å tenke på en gang. Og nei, jeg velger ikke sjokolade med 70 % kakao (litt «ja»-mat ?) hvis det er Troika («nei»-mat) jeg har lyst på akkurat da, men jeg nøyer meg med – og nyter – et par (kanskje tre) biter fra platen (som gjør Troika til «ja»-mat i mitt kosthold 🙂 ).

At vi tror vi må droppe bestemte matvarer for å få kontroll på vekt eller ha god helse er en misforståelse. Vi trenger å slappe av litt, få bort dette negative fokuset og spise med glede og god samvittighet. Det finnes ikke «nei»-mat og «ja»-mat. Det finnes bare usunne mengder.

Flytt fokuset fra «nei» og «ja» til balanse og variasjon. Det er ikke én fasit på hva et bra kosthold er, det er tusenvis. Og du må skape det kostholdet som passer for deg- og som gir deg glede. Det er bare du som vet hva som er best for deg. Du må tørre å tenke sjæl !!!

Camilla

DSC_0272
En deilig start på dagen!
Foto: Camilla Andersen

 

 

Nidar og Maarud avslørt i VG-artikkel

Nidar spekulerer i å gjøre oss avhengig av sjokolade og Maarud har «flinke folk» til å plasserer chips-posene riktig i butikken for å få oss til å kjøpe.

I VG´s magasin lørdag 22. mars leste jeg en artikkel om hvordan snacks-produsenter bruker matematiske modeller for å gjøre oss avhengig.

IMG_3220
Bilde fra artikkelen i VG

Artikkelen forteller om forskeren Howard Moskowitz som på 1960-tallet fant den ultimate blandingen mellom salt, søtt og fett som lurer hjernen til å spise mer. Forskeren utviklet en matematisk modell på hvordan smaksløkene skal trigges for å skape mest mulig «craving» slik at man oppnår en lykkerus av å spise.

Amerikansk ernæringsforskning har også kartlagt hvordan sprø og luftig konsistens på snacks får oss til å tro vi får i oss færre kalorier enn hva som er tilfellet.

På 80-tallet utførte Nidar et eksperiment ved å dyppe salt snacks i sjokolade for å få denne optimale blandingen mellom salt, søtt og fett. Resultatet ble den sprø og saltsøte «smash» hvor smaken gjør at man ikke klarer å stoppe…

-Man blir ikke så fort mett, forklarer en produktutvikler for snacks hos Nidar. I motsetning til om noe er enten veldig søtt eller veldig salt. Da kommer man fortere til en grense.

«Det skal godt gjøres å bare spise én» sier smash-reklamen. Ønsker Nidar å gjøre folk smash-avhengige?
Vi lager ikke mat. Vi lager ikke produkter folk skal spise til middag, frokost og lunsj, forklarer Nidars produktutvikler.

HALLO??? Nei, vi spiser kanskje ikke smash som middag, men når dere bevisst lager den slik at man blir hekta og tømmer en pose, har man fått i seg like mange kcal som i en middag. Hva er forskjellen?

Senere i saken er det Maarud som må svare for seg:
-Nordmenn får i seg for mye salt og fett – hvordan forholder Maarud seg til det?

– Vi ønsker selvsagt ikke å stappe potetgull ned i halsen på folk, og har ingen bevisste strategier for å lure folk til å spise store mengder av våre produkter, svarer gruppemarkedsdirektør i Maarud.

-Tilgjengelighet er avgjørende og snacks er et impulsprodukt, forklarer han videre. Når man har et sug etter potetgull må det være synlig i butikken og derfor er produktplassering viktig. Vi har flinke folk som tar seg av det.

Hallo??? Først påstår dere at dere ikke ønsker å «stappe potetgull ned i halsen på folk» for så å forklare hvordan snacks er et impulskjøp og at dere har «flinke folk» til å ta dere av riktig plassering i butikk. Er ikke det å si imot seg selv? Hvis dere ikke har bevisste strategier for å få oss til å spise for store mengder med snacks burde dere kanskje ha bevisste strategier på å tilrettelegge for at markedsføringen ikke tilbyr 3 store chipsposer for 50 kr ? Og ikke være så opptatt av å fremskape den smaken som gjør oss hekta?

Vi forbrukere står til syvende og sist selv ansvarlig for våre valg om må få bestemme selv. Eller? I mine øyne er vi forbrukere offere for produsentenes psykologiske og matematiske strategier. Vi velger ikke selv.

For til dere som nå tenker «jeg velger jo selv»: Det er i beste fall naivt. Det brukes store beløp på egne butikk-psykologer når det gjelder plassering i butikk, for ikke å snakke om antall millioner kroner en sjokoladeprodusent bruker på å bare markedsføre én av sjokoladene sine.
De hadde ikke gjort det hvis det ikke funket.

Kan de ikke bare være ærlige og innrømme at de ønsker å få oss til å spise mest mulig slik at de tjener mest mulig? Produsentene er ikke opptatt av din helse, de driver butikk.

 

Kjøttkaker uten kjøtt!

I dag har vi laget kjøttkaker uten kjøtt. Med deilige råvarer som løk, hvitløk, egg, nøtter, urter og bønner. Det smakte helt fantastisk! Mye bedre enn kjøttkaker med kjøtt, syns jeg !

Det er en utfordring å få i seg nok grønnsaker, selv for en ernæringsfysiolog. Å spise mer grønnsaker er noe av det beste vi kan gjøre for helsen, likevel klarer vi ikke å spise nok.

En veggis-middag i uken er noe jeg absolutt vil prøve å få til fremover. Det er jo slik at hvis vi alle dropper en kjøttmiddag i uken, vil det redusere klimautslippene fra matproduksjon med
855 000 tonn i året! Det burde motivere oss ekstra til å klare det!

Å bytte ut kjøtt med grønnsaker og belgfrukter (feks bønner) gjør i tillegg at du får i deg sunnere fett og reduserer risikoen for blant annet hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, høyt blodtrykk og fedme.

Nå har i alle fall jeg fått blod på tann. Neste blir å teste ut andre krydder og smaks-tilsetninger for å lage den ultimate veggis-burgeren !!!

DSC_0702
Foto: Camilla Andersen

Oppskrift:

1/2 løk
2 fedd hvitløk
1/2 dl hakkede nøtter (feks valnøtter og mandler)
4 ss hakkede friske urter (feks koriander og timian)
2 egg
400 g kidneybønner
4-5 ss potetmel
2 ss brødrasp
smør eller olje til steking

  • Hakk løken og stek den på middels varme i olje eller smør til den er blank og myk, ikke brun.
  • Tilsett hakket hvitløk og hakkede nøtter. Hvordan hakke nøtter? Ha nøttene i en brødpose og bank løs med et kjevle:) Bland sammen med løken og stek litt, sett deretter kjelen til side for avkjøling.
  • Ha bønner, løk-  og nøtteblandingen sammen med egg i en blender og kjør til jevn masse.
  • Ha massen over i en bakebolle og tilsett potetmel og brødrasp til det blir en passe konsistens til å lage kjøttkaker/kjøttboller.
  • Form kjøttkaker/kjøttboller med en spiseskje og stek på middels varme i olje eller smør.

Spis mat som gjør kroppen glad! Når kroppen blir glad, blir du også glad :))))

 

Jeg vurderer å kle av meg!

Kosthold er et omstridt tema som vies stor oppmerksomhet i ulike medier. Ordtaket «spis gulrøtter mens det ennå er sunt» synes jeg er en god beskrivelse av hysteriet og angsten rundt dette tema. Eksperter er uenige. I tillegg er det en rekke selvutnevnte eksperter som sprer budskapet sitt. Stadig nye kurer og dietter dukker opp og lover deg lykke hvis du bare ikke «koker maten for lenge» eller «holder deg unna alt som inneholder e-stoffer». Og du må for all del ikke få i deg sukker. Slike holdninger får stor oppmerksomhet, fordi mediene elsker konfliktstoff. Tilbake sitter forbrukeren, totalt forvirret og full av angst og dårlig samvittighet. For det vi spiser, eller ikke spiser.

Kosthold er ikke så komplisert som mange skal ha det til. Kosthold er faktisk ganske enkelt. Og ikke minst personlig. Men det budskapet er for kjedelig. Det selger ikke. Da et ukeblad spurte meg hvordan jeg kunne gjøre julematen sunnere, svarte jeg: «Spis mindre». Jeg kan da ikke bytte ut noe på ribbetallerken til folk og mene at de skal spise grønn salat istedet? Klart du skal kose deg med akkurat den julematen du gleder deg til å nyte hver jul. Men ta hensyn til mengdene.
Det ble ikke noe av den saken. Ble vel ikke spennende nok. Men den hadde kanskje bidratt til at julematen smakte litt mindre dårlig samvittighet?

Jeg observerer at mediene legger stor vekt på kropp og sex. «Sex selger», sier de. Saker med sex og kropp gir mange klikk!
Jeg vurderer derfor å kle av meg for å få oppmerksomhet rundt den usexy «sannheten» om kosthold.

Jeg syns oppriktig synd på dem som tror kosthold er sort/hvitt og som nesten ikke tør spise noe de anser som «usunt». Det er trist at mange følger de spesielle, kontroversielle diettene, prøver ut alt som kommer (og går!) og lever med et anstrengt forhold til mat, nekter seg det de er glad i og tror at bare de er strenge nok med seg selv, oppnår de ønskede resultater. Dette er helt unødvendig.

Sannheten om kosthold er at det ikke finnes én sannhet!

Det finnes tusenvis av måter å ha et sunt kosthold på – eller et BRA NOK kosthold, som er enkelt å overkomme og holder i massevis. Slutt å streve etter det perfekte. Hva en eller annnen naken «kjendis» spiser, er deg fullstendig uvedkommende. Å kopiere en annen persons kosthold er bortkastet. Bruk ditt eget hode og ikke gi kosthold mer plass i livet ditt enn det fortjener.

Bruk dette som holdepunkter når du skaper ditt eget kosthold:

1. Vær opptatt av mengdene. Mye av det vi ikke burde spise og drikke for mye av, kommer ofte i store enheter og på tilbud med «3 for 2». Kjøpt er spist! Ofte er det smartere å spare seg for de unødige kaloriene istedet for å spare penger.
2. Stopp når magen er mett. Ikke stapp deg selv om det er godt.
3. Vær interessert i hva maten inneholder, men ikke heng deg opp i detaljer som skaper frykt. Vi kan ikke holde pusten selv om luften er forurenset.
4. Planlegg måltidene og prioritér mat. Boller, sjokolade og brus er ikke hverdagsmat.
5. Spis det du liker, «litt av alt» og bruk sunn fornuft. Det finnes ikke usunn mat, bare usunne mengder.
6. Det er lov å dele. Både godtepose og dessert.

Hvis du lurer på hva maten du spiser inneholder, finner du alt på somebody.no. Tjenesten er medlemsbasert.

IMG_1768