Sukker som overgrep og omsorgssvikt

Dagen i dag startet jeg med å se denne dokumentaren fra NRK:

Bør sukker forbys?
Ditte serverer sine barn Coca Cola til frokost og drikker selv tre liter om dagen. Hva gjør vi med dem som informasjonen ikke biter på? Er det på tide med tøffere tiltak enn i USA?
http://tv.nrk.no/program/koid32009813/boer-sukker-forbys

(Varer en time, men verdt å sette av tid til!)

Kort fortalt viser dokumentaren hvordan mange har et overforbruk av sukker, til tross for at de vet at det ikke er særlig smart. Hvor barn er uskyldig tredjepart, som påføres foreldrenes sukkervaner. Og hvilke helseutfordringer mye sukker i kostholdet faktisk bidrar til, spesielt sukker i flytende form, som brus.

Michael Bloomberg, borgermester i New York, forsøkte å forby de største brusbegrene, men forslaget ble nedstemt. Brusindustrien ville ikke gå med på det, fordi de var redde for at salget skulle gå ned….
Samtidig som befolkningens mening var delt. Noen mente det var et bra forslag fordi blant annet barn bør beskyttes mot at store mengder sukker normaliseres. Mens andre mente at det får da være opp til hver enkelt å velge selv.

Men vi velger ikke selv. Mye sukker i kostholdet gir en avhengighet:
http://www.bbc.co.uk/science/0/21835302
(Why is sugar so addictive?)

Jeg sitter igjen med en følelse av maktesløshet.
Sukkerindustrien og brusindustrien er så sterk. Og forbrukerne går på tilbud om tre sjokolader for prisen av to, 5 boller for 39 kr, to halvlitere med brus til 40 kr og en bøtte smågodt til 49 kr. Og gir barna en hel halvliter brus, lar dem fylle opp alt for store smågodt-poser, kjøper alt for store bakevarer når de skal «kose seg» på kafé og lar dem velge den største isen i isdisken.

Når jeg prøver å antyde at de størrelsene på sukkervarer vi er omringet av, egentlig er rene overgrep, er det jeg som blir sett på som fanatisk.

Store størrelser på sukkervarer er et overgrep fra produsentenes side.
Og det at foreldre kjøper og gir store mengder sukkervarer til sine barn, er omsorgssvikt.

Hvor skal vi sette inn støtet? Skal vi forby produsentene å lage for store iskremer eller skal vi påvirke forbrukerne til å beskytte seg og barna mot disse overgrepene og velge en mindre is?

275221
Candy King med nye poser som rommer minst 3 kilo.
Foto: Annemor Larsen / VG

Bli feit med berlinerboller og VG!

Daglivarekjeden Bunnpris:
Bli feit med berliner-boller og VG !

Skjermbilde 2013-06-05 kl. 08.54.19

Annonse: vg.no

MÅ ha det? Hver dag – også søndag?
For bare 25 kroner kan du spise 800 næringsfattige kalorier mens du sitter stille og leser avisen. Gjør du som annonsen antyder, og spiser tre berlinerboller hver dag, tilsvarer det en vektoppgang på nesten ett kilo i uken.

Nei, som ernæringsfysiolog vil jeg understreke at så mange tomme kalorier er det ingen som MÅ ha. Men man kan gjerne kose seg med én berlinerbolle en gang i blant.

DSC_0124

Dette tilbudet stod også som helsides annonse i søndagsutgaven av VG. Det tragikomiske er at i samme avis hadde VG´s vektklubb en helsides annonse. Her står det at man som medlem kan gå ned inntil 1 kg i uken. Pussig nok akkurat det samme som man legger på seg ved å spise de tre berlinerbollene.

Min sympati ligger hos forbrukerne. I jungelen av «gode» tilbud kreves det kunnskap om hva maten inneholder for at man skal unngå overvekt. Og det er for meg ironisk at VG bidrar til at folk legger på seg for deretter å tilby å slanke dem.

Jeg sparer ikke kalorier for en hver pris!

Jeg vil spise det jeg liker!

For meg er det helt feil tankegang å spare 50 kcal på å velge en «lettere» is, hvis den isen ikke gir meg en god opplevelse. Da hopper jeg heller over, eller spiser den isen jeg har lyst på, og avpasser mengde og hyppighet deretter. Jeg kaster ikke bort kalorier på hva som helst!

Tine lanserte iskaffe uten tilsatt sukker nå i mai. Men da jeg smakte den, falt den dessverre ikke i smak. Da gidder ikke jeg å spare 9 g tilsatt sukker ved å velge Iskaffe med stevia når den ga meg en negativ smaksopplevelse. Da fortsetter jeg med iskaffe latte og styrer igjen mengde og hyppighet deretter. Det er det totale kostholdet over tid som er avgjørende. Ikke enkeltmatvarer.

«Det finnes ikke usunn mat, bare usunne mengder»

IMG_1148

 

Foto: Camilla Andersen

Leser du på emballasjen?

Sist uke var jeg på seminar hos Nasjonalforeningen for folkehelsen hvor tema «Matmerking» skulle debatteres. Nøkkelhullet, brødskalaen og GDA er eksempler på hvordan matvarer merkes. Men alle merkingene har sine svakheter. Hvordan kan vi merke matvarer bedre for at forbrukerne skal kunne ta enklere og mer bevisste valg?

Ulempen med Nøkkelhullet er for det første at ordningen er frivillig. Det betyr at ser man etter nøkkelhullet når man handler, går man glipp av mange gode matvarer som bare ikke er med på ordningen. Videre vil det alltid by på utfordringer når man skal sette en grenseverdi for et næringsstoff. Er en leverpostei med 7.1 g fett verre enn en med 6.9 g? I praksis, nei. Men for nøkkelhullet blir det ene merket, den andre ikke.

Kostradene-knyttet-til-kjott-normal-220334-10

Brødskalaen deles i fire «kakestykker» i en sirkel. Er brødet grovt, er 3/4 kakestykker fylt. Det oppleves som 75 % grovt, men i praksis har disse brødene en grovhet fra 51 til 75 %. Mange av brødene ligger på 51 %. Istedet for brødskalaen burde man heller oppgi prosent direkte. Er brødet 28 % grovt, 45 % grovt eller 65 % grovt. Si det med et tall istedet! Mye lettere å forholde seg til, spør du meg.

Brødskala'n

GDA-merkingen angir hvor mye en porsjon av matvaren inneholder. Ta brus som et eksempel. En halvliter brus oppgir at en porsjon har ca 100 kcal.
Det som blir forvirrende er at denne flasken består av 2 porsjoner, så du får i deg dobbelt så mye ved å drikke hele halvliteren. Ikke mange sparer halve flasken til dagen etter?
Dette gjelder også sjokolader hvor en porsjon kanskje er 1/3 av hele sjokoladen. Denne type merking gjør at produktet fremstår sunnere enn det er.

merkeordning-den+beste+tapte

Men så er mitt spørsmål: Når du først drikker brus og spiser sjokolade, er du opptatt av merkingen da? Leser du på flasken for å sjekke hvor mye sukker du får i deg? Eller sammeligner du kcal-innholdet i sjokoladene før du velger hvilken du skal kjøpe?

Jeg tror ikke det. Hvis vi ønsker at folk skal ta mer ansvar for helsen sin ved å velge bedre, tror jeg vi må endre holdningene deres. De som drikker brus og spiser sjokolade så ofte at det fører til sykdom, slutter ikke med det om vi merker det aldri så tydelig.

For meg er det for eksempel helt uaktuelt å drikke sukkervann. Det er min holdning til brus. Min livskvalitet bygger på å spise kvalitetsmat, gi kroppen næring slik at jeg holder meg frisk, men også å nyte både bakevarer og sjokolade i moderate mengder når anledningen byr seg. Men akkurat sukker i flytende form, velger jeg bort.
Det er interessant å tenke på dette med holdninger og hvordan de er med på å styre valgene våre.

Hva er det som gjør at folk velger brus og sjokolade i hverdagen?
For mange er det tanker og følelser som styrer dem til å ta disse valgene.
Men handler det også om uvitenhet og manglende merking?
VET de ikke at brus og sjokolade ikke er mat ? At brus og sjokolade er fulle av sukker?
Hvis de er klar over det, hjelper det da å merke maten?

Når det er sagt er jeg veldig for at vi som forbrukere har rett til å vite hva et produkt inneholder slik at vi kan gjøre opplyste valg. At Nidar ikke vil oppgi hvor mye sukker de har tilsatt sjokoladene sine da vi kontaktet dem via SomeBody, opplever jeg som ganske frekt. Du vil jeg skal kjøpe sjokoladen din, men vil ikke si hva jeg får i meg ved å spise den. Glem det!

Vi trenger kunnskap om hva maten inneholder, men når kunnskapen om at brus har mye sukker er der, samtidig som mange velger det til hverdagsdrikk likevel, må det mer enn merking til. Da er det tankene og følelsene hos den enkelte vi må ta tak i.

Leser du på emballasjen når du handler? Hva er du opptatt av og savner du bedre merking? Hvordan kunne evt merkingen blitt bedre for din del? Eller er det kunnskap og holdninger som er avgjørende for hva vi velger?

Setter stor pris på din tilbakemelding!

Camilla

Candy King lurer deg med enda større poser

Candy King har lansert enda større smågodt-pose. Greit å vite neste gang du fyller opp etter hvor fylt posen blir og ikke etter hvor mye godteri du faktisk har i posen.

Da jeg og barna skulle kjøpe lørdagsgodt, tok vi en pose som vanlig og begynte å plukke. Jeg stusset over at det så så uvanlig lite ut i posen etterhvert som den fikk godteri i seg. Det ser jo dumt nok ut som det er med den mengden vi fyller i de store posene (vi har avtale om antall biter), men nå så det helt teit ut. Er jeg virkelig så streng med barna mine at de ikke får noenting?

Nei, posene er jammen meg blitt enda større! Jeg fant en pose med gammel størrelsene og sammenlignet og ble ganske matt:

BildeBunnen på ny og gammel pose. Foto: Camilla Andersen

Er det mulig! Med denne store bunnen må du fylle nesten en halv kilo med godteri før det ser ut som du har noe i posen i det hele tatt. Som tilsvarer flere kcal enn en voksen mann forbrenner på en dag.

En form som er lav og bred oppleves mindre enn en form som er smal og høy. Etter hvert som du fyller godteri i den store posen, er det bredden som fylles lenge før høyden og dermed opplever du at du ikke har kjøpt så mye.

Og det er vel selvsagt hele poenget til Candy King. Å selge mer! Tjene mer!

Dette er et sleipt triks for å få oss til å kjøpe mer uten at vi merker det!

Skal det være fritt frem å bruke de triksene de kan for å få oss til å kjøpe mer, eller burde de ta samfunnsansvar og roe ned mersalget noe på produkter vi ikke har godt av å spise så mye av.

Barn fyller ofte godteri uten tilsyn/hjelp fra voksne. Og de skjønner ikke at å fylle opp en slik pose ikke er særlig smart. Jeg overhørte forleden en pappa som kom bort til datteren sin som hadde tatt en spade av den sorten, en spade av den sorten, en spade av den sorten (Ja, for man får jo spade å ta godteriet med i tillegg, ikke klype). Hvor pappaen kommenterer: Oi, det ble visst litt mye. Ja, ja, det får bli en ekstra dag med husarbeid. Så gikk de og betalte.

Pappaen tenkte altså mer på hva dette kom til å koste enn på mengden godteri barnet faktisk fikk.

En idé å ta med egne kremmerhus neste gang vi kjøper lørdagsgodt?

Camilla

Hva er kos, egentlig?

NÅ SKAL VI KOSE OSS!

Hva er det første du tenker når jeg sier det? Noe å spise? Kanskje også noe søtt? Fordi vi har lært fra vi var små at det å kose seg er å få noe spesielt, gjerne noe søtt å spise. Som ikke var hverdagsmat den gangen. Og vi fikk bare litt. Mange måtte til og med dele med andre søsken. Men jeg innbiller meg likevel at nytelsen var større den gang enn nå.

I dag har vi alt hele tiden og vi har råd til det. Vi koser oss fordi vi fortjener det. En daglig lykkerus, tror vi. Men egentlig er det som å pisse i buksa: Først deilig å varmt, men så kaldt og ekkelt.

886987_614975058516529_1544832698_o
Lett å lage: Is med vitaminer 🙂 Foto: Mette Randem

Problemet med hverdagskosen dukker opp når vi virkelig skal kose oss. For eksempel når det er bursdag. For hva skal vi spise da, når kaker, boller, sjokolade, kjeks, is og brus allerede er hverdagsmat. Hva skal vi finne på for å virkelig oppleve en «høydare» utover hverdagen? Jo, vi serverer MYE! Mange kaker! Alt på en gang!

Det er forresten ikke alltid det er pengene det står på. Tvert imot. I dag er det jo så billig å spise seg tjukk og syk. Med tre sjokolader for prisen av to, to store muffins for bare 20 kr, to halvlitere brus eller en bøtte smågodt til halv pris, er det bare å kose seg hver dag.

Jeg er hverken motstander av muffins eller smågodt, men hvorfor skal vi prakkes på så store mengder? Kroppene våre ynker seg og holder ut så godt de kan. Men overvekt og livsstilsykdommer øker i rekordfart. Også blant barn.

Kanskje vi må revurdere holdningene våre til kos?
Kanskje det ikke er nødvendig med kake hver gang vi er på tur, har hatt dugnad, er på avslutning eller cup og andre sosiale arrangementer. Vi bør i alle fall revurdere mengdene.
Kanskje vi bør ta tilbake nytelsen ved å få LITT AV OG TIL?

Husk at dagens vaner bygger på gårsdagens virkelighet
Vi må ikke glemme å følge med i timen. Tilgjengeligheten og størrelsen på det vi før trygt kunne kose oss med, er blitt til store business- profitt-greier. Handelen tjener masse på at vi «koser oss», kjøper masse og ikke er i kontakt med kroppen vår som ber om nåde.

«Less is more»

Camilla

Maten vi ikke bør gi barn?

I dag kom saken som jeg nevnte her på bloggen forleden. VG spurte meg «Hvilke matvarer er det man ikke bør gi barn?»

Det er vel bare alkohol vi ikke skal gi barn, svarte jeg.
Det kom ikke med i saken.
Men jeg fikk med at «Det finnes ikke usunn mat, bare usunne mengder».

Syns saken ble en ikke-sak. Et tydelig forsøk på å skremme foreldre uten grunn. Det var vel svolværpostei og et par andre matvarer som ble nevnt av noen av de andre ekspertene, ellers var vi jo enige om at vi ikke kan si at det er matvarer vi ikke bør gi barn på grunn av kalori – eller sukkerinnhold.

Riktignok finnes det mange matvarer man ikke bør gi barn for mye av eller for ofte, men det betyr ikke at vi må unngå dem.

Hadde saken vært: Maten vi ikke bør gi barn FOR OFTE, kunne det blitt en mer interessant og informativ artikkel.

For mye av noe er ikke bra…

IMG_0971

IMG_0973

IMG_0972

Camillas kommentarer i saken.

Det er vel bare alkohol vi IKKE skal gi barn?

Jeg mottar nesten daglig forespørsler fra ulike medier som ønsker at jeg skal bidra i saker om kosthold. Og det er veldig bra. Men spørsmålene er ikke alltid like gode. De gjør nok så godt de kan, men det blir litt feil fokus noen ganger. Som dette spørsmålet jeg fikk i dag:

Hvilke matvarer skal vi IKKE gi barna?

Hvorpå jeg svarte følgende:

Det er vel bare alkohol man IKKE skal gi barna? Og kunstig søtning for barn under 3 år, honning for barn under 1 år.

Ellers finnes det ikke usunn mat, bare usunne mengder.
Det er hvilke mengder man ikke bør gi barna man burde fokusere på.
Digre bakevarer, store flasker med drikke, store poser med godteri osv. Å fylle et stort påske-egg med godteri bidrar raskt med mer enn 100 g tilsatt sukker. Det er dette foreldre gjerne ikke er klar over, og som man ikke burde gi barna. Da jeg var liten var det mest strimlete papir i påskeegget. I dag er eggene tre ganger så store og fylt med godteri. Stakkars barn.
Hvilken enkelt matvare tenker du at man ikke skal kunne gi barna?
Go morgen yoghurt kanskje, fordi den kommer i en enhet som inneholder ca 20 g tilsatt sukker.
Men igjen: Om et barn får Go morgen yoghurt en sjelden gang gjør det ikke noe, men som daglig frokost er det ille. Så jeg kan gjerne være med på å advare foreldre mot å gi barna go morgen yoghurt for ofte.
Jeg er opptatt av at alt handler om mengde og hyppighet.
Hvis man gjør foreldrene oppmerksom på at noen ting er så stort at man heller burde dele den i to før man gir den til barna – da er det vel ikke noe man ikke kan gi dem? Vi trenger altså ikke skremme foreldrene fra å gi barna bestemte matvarer, men vise dem at mengdene ofte er for store til barn. Både chips, godteri, kake, kjeks og is kan vi gi barna, men ikke for mye og ikke for ofte…
Ikke gi barna bolle?
Å si «ikke gi barna bolle» blir feil, men «ikke gi barna en så stor bolle som selges på mange kafeer» er et nyttig tips. Gi dem en halv bolle og ikke gi søt drikke i tillegg. Vis foreldrene at det er mengdene man bør tenke over. Å nekte seg noe fungerer dårlig.
Det er lite som skal til for at det blir for mye
Man kan heller fokusere på hvor lite som skal til for at det blir for mye. Som bildet under.
Dette bildet har jeg tatt for å illustrere hvor lett det er å gi barn for mye sukker. Dette godteriet tilsvarer 40 g tilsatt sukker – som er maks daglig anbefaling for barn. Hvem gir barna så lite godteri i posen? Dette er en nyttig aha opplevelse for mange foreldre.
Vi skal ikke droppe godteri, men tenke over mengdene vi gir barna.
Det er størrelsen på posen det er noe galt med...

Det er størrelsen på posen det er noe galt med…

Kostholds-ekstremister skaper kostholdsangst!

Jeg syns er det trist når folk kommer til meg og lurer på om karbohydrater er farlig, eller tror at de ikke kan spise Vita hjertego på grunn av solsikkeolje med omega 6.

Jeg er så lei av alle kostholds-ekstreminster som har fått for seg at de har funnet løsningen. Løsningen på hva da? Det optimale kostholdet? For hvem da? Og hva oppnår jeg ved å følge ditt kosthold? Evig liv? Kan du garantere at jeg ikke blir syk?

Nei, nå må dere slutte!

Kosthold er personlig og må tilpasses den enkelte. Mat er nytelse, ikke et nødvendig onde. Det finnes ikke usunn mat, bare usunne mengder. Man kan ikke angripe enkelt-matvarer og gi dem skylden for økt sykdoms-risiko. Man må se hele kostholdet i en sammenheng. Dessuten er det ikke bare kostholdet som er relatert til økt sykdomsrisiko. Kanskje vi skulle begynne å holde pusten når vi går ute for å ikke puste inn den forurensede luften, eller flytte langt inn i skogen for å beskytte oss som best vi kan.

Vi må også ta hensyn til at kosthold er mer enn bare næringsstoffer. Selv om kanelbolle ikke akkurat anses å være helsefremmende, mener jeg at det å unne seg noe «ufornuftig» i fornuftige mengder er viktig for den mentale helsen. Men med hensyn til størrelsen de selges i, kan de trygt deles og spises sjelden, men vi kan ikke mene at vi aldri skal spise det fordi det inneholder karbohydrater og sukker.

Kosthold skal fungere i sosiale sammehenger og vi har en rekke tradisjoner knyttet til kosthold. Når media spør meg om hvordan jeg kan gjøre julematen sunnere, svarer jeg: «spis mindre». Men det er ikke morsomt nok å lage sak på. De ønsker at jeg skal fjerne tilbehøret til ribba og rote rundt i torsketallerkenen til folk og ta bort det som gjør julemiddagen til årets opplevelse. Problemet er ikke om du spiser ribbe eller pinnekjøtt eller hvilket tilbehør du velger. Det handler om hvor mye og hvor ofte du spiser det.

Når det er sagt, er jeg veldig opptatt av at vi skal ha et bevisst forhold til det vi spiser. Mange spiser i blinde. Aner ikke hva maten inneholder. Og handelen vet å friste med «gode tilbud» som ikke er så gode for helsen vår, som 3 chipsposer til 50 kr eller to halvlitere brus til 40 kr. Det er her vi må bli mer bevisste. Takke nei. Være på parti med kroppen vår og sørge for at den, og ikke bare hodet, nyter det vi putter i den.

Kostholdet ditt må være gjennomførbart og gi deg trivsel. Å nekte seg alt man er glad i, tror jeg er vel så farlig for helsen. Den mentale helsen. Og mistrivsel tror jeg kan være like skadelig for helsen som et dårlig kosthold.

Finn din balanse. Skaff deg kunnskap til å stole på dine egne vurderinger. Bruk sunn fornuft.

Vær kristisk til hvem du tar imot informasjon om kosthold fra.
Det er ikke alle som uttaler seg om kosthold som har faglig grunnlag for å gjøre det.

wienerbr_d_110725216x9

Foto: Thinkstock (hentet fra side2.no)

Dra på bærtur til Joker

I dag går det en stjerne i boken til Joker.
De har tilbud på bær. «Ta 3 betal for 2». Tre begre med bær for prisen av to! 
Det er altså mulig å ha sunne produkter på tilbud. Jeg håper tilbudet blir populært slik at vi får flere slike sunne tilbud fremover.

Image

Bær er supert å ha med i matpakken, over havregrøten og som snacks/tilbehør til frokost, lunsj og kveldmat. Sett frem skåler med bær og kos dere. Bær pynter opp og er proppfulle av næringsstoffer som kroppen blir glad for. Bær med vaniljekesam er også deilig som dessert.

Bra, Joker!