Minisnacks – små «knekkebrød» uten mel

De er nesten som små knekkebrød, men uten mel. Veldig enkle å lage og supre å ha for hånden som et mellommåltid. Smaker godt med det pålegget du liker.

2 1/2 dl sesamfrø
2 1/2 dl solsikkekjerner
2 1/2 dl linfrø
80 g knuste valnøtter
4 egg
1/2 ts salt

Bland egg og salt og visp sammen. Tilsett sesamfrø, solsikkekjerner og linfrø. Knus valnøttene i en plastpose (slå med en kjevle!) og bland inn i røren. Dekk stekebrett med bakepapir og lag små minisnacks av 1 ss røre. Klem dem litt flate og form dem runde i kanten.

Stekes på 180 grader i 15-20 minutter. Bruk varmluft, så kan du steke begge brettene samtidig.

Minisnacks inneholder sunt fett og vitaminer fra frø, kjerner og nøtter. Egg inneholder nesten alle næringsstoffene vi trenger, i større eller mindre mengder. I tillegg gir egg god metthet.


Foto: Camilla Andersen

Handelen prøver å gjøre oss feite!

Jeg er veldig opptatt av hvordan «gode» tilbud i butikker og kiosker egentlig er trusler mot helsen vår. Tilbud som jeg kaller «fedmekampanjer». Jeg har også delt ut prisen for «beste» fedmekampanje nettopp for å sette fokus på, og øke bevisstheten rundt, hva disse tilbudene egentlig gjør med oss.

Det var derfor en stor glede å lese Kåre Norums kronikk i Aftenposten i dag hvor han blant annet skriver at det er tre forhold som styrer vårt valg av mat:

1. Pris. Usunne varer er som regel billigere.

2. Tilgjengelighet. Usunne varer finnes overalt og når som helst.

3. Markedsføring. Nesten all matreklame er for det vi burde spise mindre av.

Jeg er ikke for at man skal lage forbud og restriksjoner, men stusser likevel over at det skal være lov å lage disse reklamekampanjene med to muffins til 20 kr, tre sjokolader for prisen av to, to brus for prisen av en osv osv. For ikke å snakke om alle bolle-tilbudene hvor det lønner seg å kjøpe pose med flere boller. Lønner seg? For hvem da? Ikke kroppen min i alle fall.

Jeg mener denne markedsføringen og tilgjengeligheten av søtsaker i hverdagen er med på å alminneliggjøre det som om det var mat. Er det ikke nok at butikkene og kioskene bugner over av sukkervarer. Må de presse dem på oss via gode tilbud i tillegg?

Jeg er opptatt av at vi som forbrukere må lære oss hva disse matvarene egentlig betyr for kroppen slik at vi i alle fall tar bevisste valg. Klart det er greit å spise en bolle en gang i blant, men man burde ikke spise slike varer i hverdagen. Overvekt og fedme øker i verden. Også i Norge. Også blant barn og unge. Det er en så skremmende utvikling. Hvor er myndighetene?

Vi må forebygge overvekt. Og så må slutte å mase om slankekurer. De virker ikke. Du går ned, men du går ganske sikkert opp igjen også. Har du først lagt på deg er det vanskelig å gå varig ned, særlig hvis du prøver å løse problemet med kurer.

Det er mye lettere å unngå å legge på seg. Vi trenger kunnskap om mat og ernæring, slik at vi får et bevisst og naturlig forhold til kosthold. Og denne kunnskapen bør komme inn mens vi er barn, i barnehagen og skolen. Gi folk trygghet til å skape det kostholdet de selv ønsker basert på kunnskap. Det er ikke slik at noe er forbudt å spise. Det handler om mengder. Og å skille «hverdagsmat» og «kosemat».

Kosthold skal skape glede, ikke dårlig samvittighet. Vi skal kose oss og unne oss både sjokolade og brus, men i fornuftige mengder og til sin tid. Si nei takk til «gode» tilbud som egentlig prøver å gjøre deg feit, så er mye gjort!

Ikke glem å lese kronikken til Norum 🙂

Camilla i KK nr 3

Jeg lever av å gi andre råd, men hvilke råd følger jeg selv? Det spurte KK meg om i sommer og nå er saken endelig her:

Jeg er opptatt av at ingen matvare er usunn, det finnes bare usunne mengder. Vi må alle skape vårt eget kosthold basert på mat vi liker. Bare din diett passer for deg. At andre lykkes med spesielle dietter, betyr ikke at du vil lykkes.

Det er rart hvordan vi lar andre fortelle oss hva vi skal spise, mens i andre sammenhenger her i livet er vi opptatt av å velge selv. Som når vi skal kjøpe ny bil eller nye klær. Gode råd kan vi alltid ta med oss, men det er DU som skal ta avgjørelsen til sist. Det er ditt liv – det er ditt kosthold.

Begrens mengdene, ikke kostholdet!

PS: Husk å lese KK 🙂

Camilla

Hjemmelagde kjøttboller

Deilig å spise hjemmelaget mat. Med karbonadedeig og ikke MUK. La deg inspirere – de smaker veldig godt!

500 g karbonadedeig
innmaten av 3 brødskiver som dynkes i vann noen minutter – klem ut vannet og bland brødet sammen med karbonadedeigen (gir saftige boller)
2 egg
2 fedd hvitløk
2 ss hakket persille
salt og pepper

Alt blandes i en bolle. Lag kjøttboller i hånden med hjelp av en skje og stek på middels varme til de er gyldne og har fått en fin skorpe.

Serveres med hjemmelaget potetstappe og stekt spinat. Eller så kan de brukes sammen med pasta og tomatsaus. For eksempel!

La gjerne opp en hel haug og frys ned i porsjoner, så har du rask middag til senere.

Vit hva du spiser!

Camilla blir medforfatter!

Jeg har fått et ærefullt oppdrag. Jeg skal være medforfatter i en flott mat-bok som kommer neste år. Det betyr at jeg får litt å henge fingrene i fremover. Gleder meg veldig!

Ellers har jeg hatt en travel tid med foredrag, seminarer og forelesninger. Har blant annet holdt foredrag for Ladies Circle. Og undervist i kosthold for PT-studenter på NIH. Kurset om barn og kosthold som jeg startet i høst ble bra mottatt, og jeg fortsetter på nyåret. I tillegg er det i snitt en henvendelse fra media om dagen, og jeg bidrar så langt jeg rekker, men har dessverre måttet si nei til noen. Tiden strekker dessverre ikke til. Men jeg er takknemlig for å bli spurt da!

Desember skal jeg bruke på bokprosjektet. Samt å ta det med ro etter en veldig travel høst.

Ønsker deg en fin desember – nyt dagene og livet!

Camilla

mmm….MUK?

I går skulle jeg lage en rask, men sunn middag før ungene skulle ut og gå Halloween. Etter litt om og men i butikken endte jeg opp med kyllingboller fra Den Stolte Hane og tenkte at det var sikkert en grei middag.

Men da vi satte oss ved bordet for å spise og jeg gapte over min første bit av kylling-kjøttbollen fikk jeg rett og slett avsmak. Det var en farse aktig konsistens og en for meg grusom smak. Jeg følte på ingen måte at jeg hadde laget en sunn middag og noe matglede var det i alle fall ikke i de bollene.

Jeg måtte sjekke ingrediens-listen og der står det : MASKINELT UTBENET KYLLINGKJØTT. Med andre ord: MUK.

Jeg er tilhenger av «Hellstrøm rydder opp hjemme» og i det ene programmet var han hos en familie som spiste Trondheims maxiboller, som var laget av nettopp MUK. Hellstrøm tok en masse «avfall» (fett, brusk, ben, hud) – alt som for vanlige folk går i søpla – kjørte det i kjøkkenmaskin og silte det. Resultatet ble MUK. Du kan se filmen ved å klikke på linken under:

Se videoklipp fra når Hellstrøm viser oss hva MUK er i denne saken hos side2.no

Jeg, ernæringsfysiolog Camilla Andersen, gikk i fella. Fordi jeg var litt stressa og skulle lage en kjapp (men sunn?) middag. Jeg skammer meg. Men mest av alt blir jeg skuffet over at produsenter får ødelegge matgleden med slike produkter.

Vær obs, vær kristisk, still krav! Ikke la deg lure av at produsenter har gjort det enkelt for deg. Lag kjøttbollene dine selv! Det kommer i alle fall jeg garantert til å gjøre. Ingen tidsklemme får meg til å spise noe slikt igjen!


Foto: TV3

Kjedene stopper sunn mat

Følg med på nyhetene på Radio Norge i dag, hvor jeg uttaler meg om Aftenpostens sak i dag: Kjedene stopper sunn mat.

Jeg syns det er trist at fortjeneste kommer foran helse, og mener handelen burde hatt et samfunnsansvar når de selger mat.

Det er forskjell på å prakke på en kunde 3 pack med sokker når de handler en bukse og å prakke på en kunde 5 boller når man hadde tenkt å kjøpe en. Selger du mat bør du også føle et ansvar for den helsekonsekvensen du indirekte er årsak til.

Forbrukeren har selvsagt et ansvar for egne valg, men i butikkene velger vi ikke selv. Hylleplassering og tilbud er det som styrer oss. Og myndighetene gir oss ikke kunnskap, men et nøkkelhull vi skal stole blindt på istedet. Hva med alle de andre matvarene? Burde vi ikke ha kunnskap om dem også for å velge «riktig» og bevisst?

Vi trenger kunnsakap til å forsvare oss mot handelen som vil gjøre oss fete med tilbudene sine! De markedsfører sjokolade, snacks og brus for 500 mill i året. Nå vil de også fjerne nøkkelhullmerket mat fordi de tjener for lite på dem.

Jeg mener den tøffe markedsføringen av «usunne» produkter, sammen med forbrukerens manglende kunnskap om hva tilbudene faktisk innebærer, er med på å forstyrre oss fra å velge sunt når vi handler.

Kunnskap til folket: Everybody needs SomeBody!

Foto: Jon Hauge (fra sak på Aftenposten.no)

Handelen velger for oss

Denne uken har jeg vært i et interessant møte med Forbrukerrådet. Der følte jeg meg veldig hjemme med det arbeidet jeg gjør. Forbrukerrådet jobber med å forsvare oss forbrukere mot handelen. Det samme som jeg i et år nå har gjort med «Fedmekampanjer» hvor jeg har hatt kåring av de verste tilbudene.

I møtet lærte jeg masse interessant, for eksempel hvordan handelen og produsentene egentlig velger for oss med hylleplassering. Om hvordan handelen gjør undersøkelser på vårt handlemønster og kjenner oss som forbrukere veldig godt. Hvordan de tilrettelegger for å få oss til å handle mer. Tilbud på en kasse brus eller 5 grandiosa til 100 kr (det jeg kaller Fedmekampanjer) som får oss til å hamstre mat vi ikke trenger. Og når vi først har det i hus, spiser vi mer av det.

Psykologien bak tilbud er enkel: Når du som forbruker ser et godt tilbud, handler du og spiser med god samvittighet. Å spare penger blir viktigere enn helsen der og da. Det er ganske viktig å være klar over. At du faktisk spiser 5 boller med god samvittighet fordi du fikk dem billig!

Jeg er så enig med Forbrukerrådet i at handelen har et samfunnsansvar. Å selge en bukse og prakke på kunden en 3-pack med sokker er noe helt annet enn å selge mat og prakke på kunden mer av usunne varer (Fedmekampanjer!). Det får negative helsekonsekvenser som handelen bør føle ansvar for.

Forbrukerrådet var opptatt av å jobbe for at vi som forbrukere skal få lov til å velge selv. Da trenger vi kunnskap – kunnskap om hva disse tilbudene faktisk innebærer. Evnen til å vurdere disse tilbudene og forsvare oss mot dem. Derfor har jeg laget somebody.no – for å gi deg kunnskap!

Dette engasjerer meg veldig. Tenk 20 år tilbake. Da fantes ikke Deli De Luca, Narvesen og 7 Eleven på hvert gatehjørne som nå, og butikkene var ikke så store og mange, og tilbudene var ikke så pågående. I dagens samfunn er vi under konstant angrep fra alle som vil vi skal spise mer av deres produkter slik at de kan tjene mer. Produsenter og handelen setter seg mål om å selge flere marsipangriser og boller – og vi som forbrukere må hive innpå for at de skal oppnå salgsmålene sine. Bør ikke handelen og produsentene ha et samfunnsansvar? Bør de kunne sette seg større og større mål for salg av marsipangriser? Økomomiutdannede personer som jobber med mat burde vite litt mer om ernæring og helse, ikke bare fokusere på penger og økt fortjeneste.

Drømmekunden er en sulten kunde uten handlelapp som kommer i butikken for å la seg inspirere! Ha det i bakhodet og forsvar deg mot «gode» tilbud som ikke er gode for kroppen din!


Bildet er hentet fra nrk.no

Vi må jo kose oss!

La meg bare ha en ting klart før jeg begynner: Jeg er ingen lavkarbo-fan og heller ikke fanatisk. Men jeg er ganske fortvilet. Fortvilet over hvor mye sukker ungene mine blir utsatt for i hverdagen. Jeg føler meg til tider så maktesløs og skulle enkelte ganger ønske jeg ikke visste noe om kosthold.

Som mamma og ernæringsfysiolog er jeg opptatt av at barna mine skal ha et sunt kosthold i hverdagen, hvor kroppen får de næringsstoffene den trenger for at bara mine skal vokse og utvikle seg normalt. Mange vanlige matvarer har litt sukker i seg, som biola, yoghurt, frokostblandinger og prim. Dette gir jeg likevel barna mine i passe mengder fordi dette er mat som også bidrar med næringsstoffer. Så passer jeg på at andelen sukker tilsammen ikke overskrider anbefalt maksgrense for barn. Uten at jeg er fanatisk, men prøver å holde sukkerinntaket nede så godt det lar seg gjøre, uten å nekte barna mat som har litt sukker.

Søte kjeks, søt drikke (saft, kakao), godteri, kake, marshmallow på grillen og søte bakevarer, derimot, er ikke en del av vår hverdag. Men selv om jeg bestemmer det, blir ungene mine utsatt for sukkerangrep utenfor min kontroll. Som da barna ble invitert på kino på torsdag (les: en hverdag) av en samarbeidspartner via jobben min, hvor hvert barn fikk et stort plastbeger stappet med smågodt, samt en Solrik drikkekartong. Og popcorn. Vi må jo kose oss!

Hvorfor et så stort beger til hvert barn. Som ikke bare inneholder unødvendig mange kcal, men også bidrar med unødvendig mye sukker. 50 g tilsatt sukker per 100 g smågodt. Og hvorfor Solrik som inneholder 31 g karbohydrater (hva som er tilsatt sukker står ikke oppgitt). For å sette tallene litt i perspektiv, er 50 g tilsatt sukker samme mengde som helsedirektoratet anbefaler at en voksen person MAKS får i seg på en dag. Og da må vi ikke glemme yoghurten og primen som bidrar med sitt.

Jeg er med på at vi skal kose oss, men vi må begynne å se på mengdene vi gir barna. Og hvor ofte. De spesielle anledningene tilhører ikke lenger sjeldenheten, men en normal uke for en barnefamilie har gjerne flere dager i uken hvor vi skal kose oss = serverer sukker – i litt for store mengder.

Uken videre for oss så slik ut: lørdag har vi lørdagsgodt. Mine barn får vanligvis plukke 5 biter hver med smågodt på lørdag og syns det er helt greit. De koser seg med de 5 tingene. Brus har vi ikke. Men før vi kom til lørdagsgodtet, var min datter på danseskole, hvor de delte ut boller. HVORFOR? Jeg kunne jo ikke si at min datter ikke får når alle de andre barnehendene allerede hadde dukket ned i bolle-kurven. Så da ble det en bolle, da.

Så kom søndag. Vi skulle på tur i skogen sammen med skoleklassen til sønnen min. Fikk beskjed om å ta med matpakke og vedkubbe, slik at vi kunne brenne bål og grille. Koselig. Alle skulle ta med mat til eget forbruk. Så skulle klassekontaktene sørge for kake og bolle som vi skulle «kose oss med etterpå». HVORFOR? Ungene ville ikke savnet kake og bolle på den turen. Og tur i skogen – da er det matpakke, ikke kake.

Hvorfor må vi alltid servere søte ting når vi skal «kose oss»? Hva slags signal sender vi til barna våre? Hva slags holdninger bringer vi videre?

Jeg hører foreldre si at det ikke er så nøye fordi barna «løper det av seg». Det kan hende det stemmer kalorimessig, men hvis disse søte varene fortrenger annen, næringsrik mat, kan du ende opp med at barnet får for lite næring. I tillegg skal man huske på at de vanene man gir barna mens de er små, tar de med seg videre. Når barna blir eldre og kanskje ikke løper så mye som nå, vil disse søte varene fremdeles være noe de naturlig inkluderer i kostholdet sitt. Kanskje til og med i litt for store mengder. Og da kan man risikrere for eksempel at de utvikler overvekt.

I mine øyne må vi som foreldre beskytte barna våre mot den overfloden vi lever i. Redusere mengde og hyppighet på sukkerholdige produkter som ikke bidrar med næring. De spesielle anledningene blir bare flere og flere, det er nesten ikke en uke uten en eller flere slike anledninger. Det er ikke nødvendig med søte kaker og boller bare fordi det er en sosial anledning. Og siden anledningene er blitt så mange, må vi luke ut noen hvor det strengt tatt ikke er nødvendig med sukker.

Vær så snill og ikke anklag meg for å ta fra noen kosen. Jeg vil tvert imot gjeninnføre kosen. Det er ikke kos å stappe barna med sukker i tide og utide. Kos er når man av og til får kose seg med noe – i normale mengder. Jeg sier ikke at vi aldri skal kose oss med sukker-mat, men at vi må redusere antall anledninger hvor kaker og boller får innpass. Vi trenger det ikke og barna tenker nok ikke så mye over det og savner det som vi voksne gjør!

Tenk så mye vi har av alt hele tiden. Tenk så store poser vi har i forhold til før. Før måtte barn dele en liten flaske brus (2.5 dl) med søskenet sitt og fikk kanskje en liten sjokolade i tillegg. Kjempestas! Men nå har vi godteposer som er så store at du kan fylle den med et helt dagsbehov for kalorier og vel så det (hvor ble det av kremmerhusene?!). Brus har vi ubegrenset av. Og vi har råd til det. Vi har råd til å kjøpe store poser og kose oss ofte. Men vi har ikke råd til å ødelegge helsen til barna våre. Vi som foreldre må tenke på barnas helse slik at vi ikke blir vitne til en gjeng overvektige diabetikere med hjerteproblemer om 20 år.

Et hverdags-regnestykke:
Et barn på 5 år bør ikke får i seg mer enn 30 g tilsatt sukker på en dag.

1 Sprett yoghurt
1. 5 dl Biola
1 ss prim
1 porsjon havre cheerios
1 polarbrød
= 23 g tilsatt sukker

Her har altså barnet holdt seg innenfor anbefalt grense på 30 g. Men dukker det opp en anledning til å plusse på et hjemmelaget sjokoladekakestykke, en hjemmelaget muffins og en hjemmelaget bolle så er det 29 g tilsatt sukker ekstra bare i disse tre. Et krus kakao (fra porsjons-pose) eller en Kuli bidrar med henholdsvis 16 g og 12.6 g tilsatt sukker. Det blir fort for mye sukker når man koser seg i hverdagen.

(tallene er hentet fra sukkerkalkulatoren hos www.somebody.no)

Bildet er hentet fra Candyking.no

Groteske godteposer

Har det slått deg hvor store godteposene er i smågodt-avdelingen? Bare bunnen er jo så stor at man må ha 100 g godteri for å dekke den. Og for at man skal føle at det i det hele tatt er noe i posen, er vi oppe i 300 g. Som tilsvarer omkring 1200 kcal.

Hadde det ikke vært litt mer spiselig og hyggelig med de gode, gamle kremmerhusene ? Da hadde det vært plass til akkurat passe.

Jeg skjønner at smågodt-produsentene driver butikk og at økt fortjeneste frister, men alle som produserer spiselige produkter vil gjerne selge mer – og vi forbrukere må svelge unna.